I et år da pandemien dominerte den internasjonale dagsordenen, falt antall konkurser til et lavere nivå enn tidligere. Nå kan vi imidlertid skimte at den tilsynelatende situasjonen «Business as usual» kan være en illusjon. Mange selskaper har blitt holdt kunstig i live av statlige støttetiltak. Fremover vil vaksinasjonsdekningen øke og pandemien vil miste grepet i mange land. Dermed vil den reelle økonomiske effekten etter hvert bli synlig.
Til tross for lavkonjunkturen forårsaket av COVID-19, fikk vi ikke den forventede globale konkursbølgen i fjor. I noen av de største økonomiene i Europa sank forretningsvolumet med opp mot tosifret relativ størrelse. I mars 2021 opplevde for eksempel Frankrike 40 % færre konkurser enn i mars 2020. Tallene ser også positive ut i Spania (-14 %), Tyskland (-17 %) og Storbritannia (-27 %).
Doble støttemekanismer
Dessverre viser ikke disse tallene noen tydelig reduksjon i antall «syke» selskaper. Defor vil vi mest sannsynlig oppleve en noe tøffere tilværelse fremover. Dette fordi myndigheter og banker har midlertidig «justert» indikatorene som definerer om et selskap er insolvent eller ei. Dette er en fordel for den «syke» parten. I tillegg har flere selskap også hatt nytte av en rekke støtteordninger. Til eksempel mva-reduksjon, betalingsutsettelser og andre godtgjørelser.
Vi skal selvfølgelig være takknemlige for dissen livbøyene som regjeringene har tilbudt selskapene. Men disse tiltakene vil før eller senere ta slutt. Foreløpig er det et nokså åpent spørsmål rundt hva som vil skje når de fases ut. Overgangen til et samfunn fritt for Covid-19 vil gi oss flere fordeler. Blant annet et åpnere samfunn, bedre humør og vekst. På den annen side kan det også føre til en ubehagelig realitetsorientering for en del selskaper.
Oppvåkning eller utsettelse av ubehaget?
I en analyse publisert av Graydon Insights indikeres det at ett av ti selskaper hadde økonomiske utfordringer før koronakrisen. Spørsmålet er hvor mange av disse selskapene som nå faktisk seiler på en ny og lønnsom kurs. Kanskje har de bare fått en utsettelse av ubehaget før de står foran skifteretten?
COVID-19 har ikke bare lagt press på økonomisk sårbare selskaper. Mange tidligere friske selskaper befinner seg også i urolig farvann på grunn av krisen. EU-kommisjonen har utført enkelte simuleringer. Disse viser at uten statlig støtte ville antallet EU-selskaper med likviditetsproblemer ha steget til 23 % innen utgangen av 2020. Dermed kan det virke sannsynlig at antall selskaper med likviditets- og solvensproblemer vil øke ytterligere etter at koronakrisen er over.
Hva betyr dette for gjeld i selskapene?
Det ser imidlertid ut som at vi får en begrenset virkning inntil videre. Andelen misligholdte eller tapsutsatte lån (NPL-er) for eurosonebedriftene utgjorde 5,23 % av de totale utlånene i andre kvartal 2020. Det er mer enn 1 % ned på ett år. Statlige kredittgarantier og betalingsutsettelser (moratorium) har så langt begrenset økningen i antall mislighold. Tall fra det europeiske banktilsynet (EBA) viser for eksempel at lån under moratorier utgjorde så mye som 587 milliarder euro i tredje kvartal 2020. Nesten 60 % av disse inkluderte selskapslån.
Økende antall problemlån forventes
Når de midlertidige statlige støttetiltakene er redusert, vil flere selskaper sannsynligvis oppleve vanskeligheter med å møte sine gjeldsforpliktelser. Dette fører ofte til økt mislighold og i verste fall insolvens. EU-kommisjonen deler denne bekymringen. Det ser også ut til at Storbritannia allerede opplever dette ifølge det internasjonale advokatfirmaet White & Case. De fant at NPL-volumene i fire av de største britiske bankene allerede var 8,63 % høyere ved utgangen av 2020 enn ved utgangen av 2019.
På tide med optimalisert kreditthåndtering
I hvilken grad kundene vil klare å betale sin gjeld vil avhenge av deres opprinnelige gjeld og betalingsevne. Virkningene krisen har hatt på deres forretningsdrift og inntektsmuligheter må også tas i betraktning. Det er både sannsynlig og ønskelig at mange selskaper vil handle proaktivt i kampen mot å havne i mislighold og innviklede inkassoprosedyrer. Det hersker således liten tvil om at digitale og automatiserte inndrivelsesprosesser kan forenkle og være en god løsning for mange.
Factoring – et fremtidsrettet valg
Factoring, som finansieringsform, passer godt med mange selskapers behov for god kredittstyring. Det gjelder både i dag og i fremtiden. Det å velge en factoringløsning gjør at man kan forbedre likviditeten og frigjøre penger til nye investeringer. Man kan også lette balansen og i mange tilfeller øke konkurranseevnen i sitt marked.
Effektiv og intuitiv factoring med hjelp fra Aptic
Aptic sine programvareløsninger gjør det mulig for deg å utvikle og etablere effektive digitale factoringtjenester. Eventuelt kan du erstatte eller optimalisere din eksisterende plattform ved hjelp av et fleksibelt, skalerbart og selvlærende factoringprogram.
Aptic tilbyr en klasseledende factoringløsning som kan leveres som en SaaS-tjeneste, «hostingtjeneste» eller en «On-Prem»-løsning. Det er en omfattende og helhetlig plattform med oppsett for hele fakturaens livssyklus. Den brukes av virksomheter fra SMB til store finansieringsforetak. På plattformen kan man ta i bruk enkeltprodukter. Til eksempel fakturaadministrasjon, utlån, leasing, factoring, e-handel og inkasso. Dessuten kan man sette opp kombinasjoner. Alt ut i fra virksomhetens tilbud, kundeorientering og etterspørsel.
Med en innebygget høy automatiserings- og personaliseringsgrad vil begge løsningene hjelpe deg å oppnå maksimal effektivitet. Samtidig har du full kontroll over factoringtjenesten og kredittprosessene dine. Vil du vite mer om våre factoring løsninger? Les mer her eller kontakt oss direkte, vi hjelper deg gjerne! Du finner kontaktinformasjon for Finn Dahl nedenfor eller send en e-post til: hello@aptic.net, så kommer vi tilbake til deg.
