IoT – Tingens Internett: Smart fakturering for smarte enheter

Nesten hver uke blir vi introdusert for nye produkter som bruker internett. Produktene kobler seg opp til apper og nettsteder for å dele data. Disse dataene brukes deretter i mange typer programmer, samt til å skape nye produkter og tjenester. En transaksjon skjer hver gang en av disse IoT-enhetene “snakker” til en app eller et nettsted. Dermed øker antallet transaksjoner eksponentielt.

Hvordan kan antallet transaksjoner settes inn i en oversiktlig og ryddig faktura? Og hvem betaler regningen?

Vi søker alle oppkobling

Vi har et voksende ønske om å koble opp våre enheter (ting/duppeditter) for å sette de i stand til å utføre alle mulige slags tjenester. Dette omfatter både «smarte» enheter som brukes i arbeidslivet og ikke minst produkter for oss forbrukere. Vi bruker pulsklokker med GPS for å følge med på treningen. Vi rengjør kaffetrakteren når den varsler oss, og vi får beskjed av kjøleskapet når det er tomt for matvarer.

I fabrikker varsler smarte gassbeholdere ifra når de trenger påfyll eller skal byttes. I åkeren, i frukthager og på vingårder overvåker sensorer jordforholdene. Deretter sender sensorene kritisk informasjon til eierne. Designere, produsenter og leverandører av IoT-produkter og tjenester bør derfor også ha fokus på hvordan all oppkoblingen skal bli fakturert. Samtidig bør det fokuseres på hvem som skal motta fakturainformasjonen.

"Behandling av så mye data krever mer kapasitet enn det du kan få til ved bare å lage et kjapt skript"

Flere og flere enheter med mobile tilkoblinger

IoT-enheter kan deles opp i tre hovedkategorier for tilkobling:

  • Den såkalte «hub-tilkoblingen». Dette er sensorer, brytere, lamper og mer, som er koblet til en lokal hub (hjernen). Produktene kobles til via Wi-Fi, eller for eksempel «Zig-Bee» eller «Z-Wave»-protokoller i moderne hjem og kontorer. Bruken blir vanligvis ikke fakturert fordi denne type tilkobling som regel er inkludert i internettleverandørens tjenester.

  • Kategori to består av enheter som er linket til skytjenester. Oppgavene er da dataanalyse, alarmer, statistikk, sporing osv. Denne typen bruk faktureres som regel separat. Vanligvis er denne bruken inkludert i abonnementsprisen på skytjenesten.

  • Den tredje kategorien av IoT er derimot forskjellig fra de to andre. Dette er fysiske IoT-enheter og -produkter som er koblet direkte til mobilnettet. Etter hvert vil forbedret tilgang til 5G-nettverket gjøre mobil oppkobling tilgjengelig for mange flere IoT-enheter og -produkter. Bedre oppkobling gir for eksempel tilgjengelige treningsenheter og andre «trackere» flere bruksmuligheter. En slik oppkobling kan også gi flere muligheter for større enheter. Da tenker vi for eksempel på biler og lastebiler. Mye større datamengder kan nemlig deles via mobil oppkobling.

Utviklingen i «betal-per-bruk», i for eksempel autonome kjøretøy, vil ha en enorm påvirkning på både utviklingen og bruksområdene. Med mindre en mobil nettleverandør tilbyr IoT-oppkoblingen som en inkludert tjeneste, må transaksjoner faktureres til brukerne. Dette gjøres sannsynligvis som en «betal-per-bruk» eller på abonnementsbasis.

Internet of Things
Volumbasert håndtering av fakturaer

Bruk av IoT-enheter genererer nesten alltid enorme mengder data. All denne rådataen må samles inn og organiseres korrekt før den settes inn i en faktura. Det er ingen enkel oppgave å behandle så mange transaksjoner for å produsere en faktura. En spesialisert skytjeneste er derfor nødvendig.

Det anbefales å samle transaksjonsdata i skyen på grunn av datamengden. Prosessen er dog ikke ferdig når dataen er innsamlet. Det er innviklet å oversette disse dataene til en faktura. Med tiden vil det også blir enda mer utfordrende.

Først og fremst må IoT-transaksjonene være knyttet opp mot en prisliste før de kan faktureres. Det kan også hende at det finnes forskjellige prislister for ulike kunder. Jo lengre en IoT-tjeneste tilbys, desto flere prisstrategier, rabattkampanjer og priskategorier vil være i bruk. Uten en spesialisert skytjeneste er slik faktura administrasjon nesten umulig.

Tenk hva som vil skje hvis ditt IoT-tjenestetilbud treffer markedet med et smell og plutselig går viralt. Tjenesten går da fra å ha hundrevis av brukere til å ha tusenvis av brukere på et øyeblikk!

Behandling av så mye data krever stor kapasitet. Mer kapasitet enn det du kan få til ved å lage et kjapt skript.

“En enkel e-post med en vedlagt faktura er derfor ikke lenger god nok.”

"En enkel e-post med en vedlagt faktura er derfor ikke lenger god nok."

Kjenn din kunde!

Før vi i det hele tatt kan begynne å snakke om prislister, må vi først vite nøyaktig hvem som bruker IoT-enheten. Er det en personlig enhet, eller brukes den av flere? Er det alltid den samme brukeren, eller brukes den av besøkende og forbipasserende? Det er viktig at brukere identifiseres på en korrekt og sikker måte, spesielt hvis kunden potensielt kan avvise fakturaen i ettertid. Du må alltid kunne bevise at denne personen var den faktiske brukeren av IoT-tjenesten for å kunne redusere kredittrisikoen. I tillegg skal alltid GDPR-forskriftene for personvern overholdes.

Brukerne kan være private personer eller personer som er tilknyttet et abonnement på jobb. Mange bedrifter lar for eksempel sine ansatte å bruke IoT-enheten sin privat. Bedriftskunder har en tendens til å foretrekke en månedlig eller årlig samlefaktura.

Spesialisert fordringsadministrasjon

Når alle transaksjonene er behandlet og ført inn i en kundefaktura, må fakturaen fortsatt legges til i kundefordringen. Da vil en spesialisert skytjeneste, som kan håndtere hele innfordringsprosessen sammen med ERP-systemet og faktureringsprogramvaren, anbefales på det sterkeste. Da får man et pålitelig og moderne system for fakturaadministrasjon, og som følger med IoT fordringsadministrasjon.

Programvaren oppdateres ofte med den nyeste funksjonaliteten. Dermed unngår organisasjonen kostnadene (og hodepinen) som følger med eldre administrasjonssystemer. Den ideelle skyløsningen kan raskt og enkelt integreres med organisasjonens fakturahåndteringssystem eller den eksisterende faktureringsløsningen.

Viktige egenskaper ved et fakturahåndteringssystem

Leverandører av IoT-enheter bør være klar over alle viktige egenskaper som kommer med god faktura administrasjon. Nedenfor lister vi opp noen av de viktige egenskapene IoT-leverandørene bør se etter:

  • Behandling av transaksjoner til fakturaer – Oversette enorme transaksjonsvolum til enkle og godt strukturerte fakturaer som kundene kan forstå.
  • Digital faktura og kravprosess – Det er ikke lenger nok med en enkel e-post hvor faktura er vedlagt. Kunder ønsker å bruke praktiske e-fakturatjenester og automatiske betalinger som kan varsle elektroniske postkasser.
  • Transaksjonskonto – Noen ganger er det ønskelig å samle inn og holde transaksjoner på konto til et definert faktureringsnivå er nådd. Systemet må da kunne plassere transaksjonene på en midlertidig konto inntil faktura skal genereres.
  • Gjennomsnittsbruk i faktureringsperiode – Noen kunder foretrekker kanskje at den forventede totale kostnaden skal fordeles månedlig. Da har man en avregning og justering på slutten av året. Dette er spesielt nyttig for sesongmessige variasjoner, som for eksempel strømregninger.
  • Fleksible innstillinger i innfordringsprosessen – For å unngå tap på grunn av manglende betaling, kan det være nyttig å blokkere bruken av en IoT-enhet hvis en faktura ikke blir betalt. Det er også viktig at IoT-enheten gjøres raskt tilgjengelig igjen så snart den er betalt.
  • White labelling og flere brukere – Mange IoT-leverandører tilbyr og drifter flere produktkategorier og merker. Alle disse individuelle enhetene må derfor kunne behandles i samme system.
  • Provisjoner og gebyrer – Hvis eieren av IoT-enheten er en annen enn fakturautsteder, kan det for eksempel være avtalt at de skal motta en prosentandel av bruksinntektene. Systemet skal da kunne håndtere nåværende kontoer for tredjeparter. Systemet skal også håndtere beregning og formidling av provisjon, gebyrer eller avgifter til separate tredjeparts kontoer.
Konklusjon

Samfunnet fokuserer mer på bærekraft. Mange tilegner seg for eksempel tankesettet “livet som en tjeneste” fremfor å kjøpe, konsumere og kaste bort. Derfor vil IoT-enhetenes rolle bare fortsette å vokse. Vårt behov og ønske for informasjon vokser. Vi vil gjerne registrere mer og mer rundt oss. Eksempler er hvordan vi lever, bruker biler, sykler, bruker kaffetraktere, oppvaskmaskiner og mer.

Hva som vil være mulig i de kommende årene er kun begrenset av vår egen fantasi. Vi skal kunne spore og kontrollere alt. Da må vi ikke bare samle inn data. Dataen må også oversettes til gjennomførbare betalings- og innfordringsløsninger for bedrifter og individuelle forbrukere.

Jeg har en oppfordring å komme med til alle IoT-skaperne der ute: For all del, finn opp og utvikle nye ting. Men ikke glem å tenke på hvem som vil betale regningen og hvordan. Derfor er det smart å la en spesialist gjøre fakturering og kundefordringsjobben for deg!

IoT er en av trendene innen moderne bedriftsfinansiering som vi diskuterer i vårt nyeste «whitepaper». Ønsker du å vite mer om dette og andre trender? Da kan du laste ned ‘Trender og verktøy i Modern Business Financing’ her 

Vil du vite mer om Aptic sine SaaS og skyløsninger for høyvolumfakturering, fordringer eller e-handel, bank og finanstjenester?

Ta kontakt med oss for en prat da vel.